søndag 19. juni 2011

Preken på Treenighetssøndagen 2011, Alsvåg kirke

Lesetekster: 5. mosebok 6, 4-7 og Romerne 11, 33-36

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 3. kapittel:

Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: 'Dere må bli født på ny.' Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.


Slik lyder Herrens ord


Kjære menighet!

I dag er det treenighetssøndagen. Mange av våre merkedager i kirken markerer hendelser i Jesu liv, og kirkens liv:

• Maria budskapsdag, ni måneder før jul, Jesusbarnet blir unnfanget i Marias maga.
• Jul, Jesus blir født,
• Påske, inntoget i Jerusalem, siste måltid med disiplene og nattverden innstiftes, korsfestelse, død og oppstandelse
• Kristi Himmelfart – Jesus farer fra jorden til Gud Faders Høyre hånd.
• Pinse, disiplene får den hellige ånd og den kristne kirke blir til gjennom forkynnelse og dåp.
• Og hadde vi holdt oss med flere helgener, så hadde vi jevnt og trutt blitt minnet på sterke troshistorier og viktige personer i kirkens historie. Det eneste vi har som likner er Olsok den 29. juli. Til minne om hellige Olav, en slags bursdag for kirken i Norge.

Ja, merkedager i kirkeåret er ofte knyttet til historiske hendelser. Men ikke treenighetsøndagen. Treenighetssøndagen markerer en trossannhet. På første søndag etter pinse, denne søndagen, så ser kirken seg tilbake i frelseshistorien. Og den ser Gud som skaper – Faderen, den ser Gud som frelser – Sønnen, og den ser at Ånden, som Jesus talte om, som skaper tro, også hos mennesker og folk som aldri hadde sette eller opplevd denne rabbien fra Nasaret.

Dagens tekster gjenspeiler en utvikling i troen på vår Gud, fra sine jødiske røtter til den kristne kirkes tro på den treeninge Gud. Den første teksten vi leste er jødenes trosbekjennelse: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er èn. Det er den avgjørende bekjennelsen til troen på EN Gud, i motsetning til omverdenens tro på mange guder.

Så finnes det ingen steder i vår Bibel, der Jesus eller andre setter seg ned og utlegger treenighetslæren. Men når den kristne kirke skulle systematisere sine tanker om Gud, sette ord på sin teologi, så måtte den forholde seg til at Gud hadde åpenbart seg på ulike vis, og til hvordan Jesus omtaler Gud som sin Far, men seg selv som Sønnen og som idagens tekst som ”menneskesønnen” som er steget ned fra himmelen”, og hvordan Ånden ikke virker til å være en av Guds engler, men en del av Gud selv. Dagens evangelietekst slutter i Johannes 3, 15. Det neste verset er trolig Bibelens mest kjente og brukte vers: For så høyt har Gud elsket verden, at Han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Og dette ene verset, den lille bibel, oppsummerer ikke bare kirken tro om frelsen, men det forteller også om den treeninge Gud: Gud som elsker – Sønnen som ofrer seg – troen, som formidles av Ånden.

Så når Paulus henter opp ulike tekster fra det gamle testamentet i sitt brev til romerne, og spør: Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav han noe først, så han skulle få vederlag? Så ser nok Paulus for seg det guddommelige fellesskap mellom og i den ene Guds tre personer, selv om dogmer og læresetninger kom lenge etter Paulus.

Og det er tro og Ånden som Jesus snakker med Nikodemus om når han sier at den som skal se Guds rike må bli født på ny. Jeg er usikker på om Nikodemus er spydig, ironisk eller bare lett undrende når han spørs Jesus: Hvordan kan en som er gammel, bli født? Han kan da ikke komme inn i sin mors liv? Men Jesu svar har gjennom kirkens historie blitt forstått som en henvisning til det som skulle bli kirkens tro om dåpen: Født på ny blir den som er født av vann og ånd. Det er her det litt gammeldagse kristenordet gjenfødelse kommer til sin rett. Og kirken tror og bekjenner at det er gjenfødelse, ny fødsel som Guds barn, frelse som skjer når vi blir døpt.

For det er dette dåpen handler om. Dåpen er ikke en velsignelse, det er en frelseshandling. Dåpen er ikke først og fremst en hyggelig familiefest, det er først og fremst en kirkefest. Dåpen er ikke begynnelsen på livet, men dåpen er begynnelsen på det evige liv. Dåpen er ikke først og fremst det å bli medlem av Den norske kirke, men av Guds menighet i verden. Dåpen handler sletts ikke om å få navn, men det handler om hvordan denne som bærer dette navnet, skal leve sitt liv. Satt på spissen er dåpens valg: Hedning eller kristen. Og når vi kommer med våre barn til dåpen, eller som voksne på egne ben, og ber Gud om la den som skal døpes bli Hans barn, så handler Gud i døpen, Han lar Jesus korsdød og oppstandelse telle for den som døpes, og han gir den som døpes sin Den hellige Ånd.

Hvis man begynner å lete, så finner man treenighetsformuleringer mange steder i kirkens liturgiske liv. Men dåpen er det stedet der troen på den treenige Gud får sitt mest pregnante, tydelige uttrykk. ”Jeg døper deg i Faderens, Sønnens og Den helllige ånds navn.” Og Jesu løfter knyttet til vann og ånd i samtale med Nikodemus kan oppsummeres i ordene som sies til alle nydøpte: Den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Jesu forteller Nikodemus rett og slett: Du må bli født på ny, ved å la deg døpe.

Til sist: Noen ord om fellesskap. En treenig Gud er i sitt vesen fellesskap. Gud er fellesskap, og han inviterer oss til fellesskap. Bilde av Gud i opphøyd og ensom majestet på tronen, i himmelens høye slott, passer dårlig på en Gud som er treenig. For en treenig Gud er i sitt vesen fellesskap.

Og Gud er et fellesskap som søker utover, og ønsker å inkludere andre. Det som binder Faderen, Sønnen og Ånden sammen er kjærlighet. Og sann kjærligheten søker utover, Og Gud søker mot sin skapning med kjærlighet. Gud ønsker å ta oss inn i sitt fellesskap.

Det er veldig lite ved sann kristen tro som minner om en ”Meg og Jesus alene – holdninger”, eller den mer moderne: Min tro er en privatsak. Nei, kristen tro er en fellesskapssak. Å tro er å gå inn i fellesskap med den treenige Gud og det er å gå inn i fellesskap med de troende – og ordene som lyder over alle døpte peker på begge deler: gitt deg sin hellige ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet. Kristen tro vokser ikke, men dør, når vi isolerer oss. Kristen tro skal praktiseres og vokse i menighetsfellesskapet.

Og til sist: Troen skal skape engasjement for andre mennesker. På samme måte som den treeninge Gud drives av kjærlighet ut til oss mennesker og hele sin skapning, slik skal vi, når vi blir en del av fellesskapet med Gud og kirken, drives i kjærlighet ut til tjeneste for vår neste.
På samme måte som vinden, som ikke synes, men som blir synlig når den blåser både hus og trær over ende, slik skal den treeninge Gud, som ikke synes, bli synlig i verden ved de troendes kjærlighet til Gud, hverandre og hele Guds skapning.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Ingen kommentarer: