17. preken, Alsvåg

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 1. kapittel

Fra slekt til slekt varer hans miskunn
for dem som frykter ham.

51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

52 Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de lave.

53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.

Slik lyder Herrens ord

Kan vi se Guds finger i historien? På en dag som 17. mai kan det være på sin plass å stille dette spørsmålet. Både fedrelandssalmen og nasjonalsangen, mer enn antyder at det er Gud som velsignet landet med frihet og fred. ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.” synger vi i ”Ja, vi elsker”. Og i det 5. verset av fedrelandssalmen sang vi: Du atter oss gav vår fridoms arv og honnom i trengsla trygde”.

Var det den treeninge Gud som ga Norge sin frihet. Er det typisk Gud å være norsk? Velsigner Gud fortsatt Norge? Er det Gud som bevarer vår frihet? Er Norges grunnloven en gudegave til det norske folk? Kan vi se Guds finger i historien, også i Norges historie?

I dagens bibeltekst så leste vi Marias lovsang. Maria som, med det spirende livet av Jesus i sin mage, lovsynger Gud med ordene: Han støtte herskere ned fra tronen og opphøyde de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendt fra seg.

Det er ikke typisk Gud å være norsk, men det er typisk Gud å være god. Guds godhet, kjærlighet og hellighet er typisk for Gud. Derfor er det også typisk for Gud å være på de undertryktes side, på lag med de som kjemper for rettferdighet. Når urett, undertrykkelse og krenkelser finner sted, så er Gud til stede, og Han er alltid hos den som lider.

Opp gjennom historien er det mange hærer som har marsjerte i den tro at de var Guds egen hær. Dessverre har de fleste blitt redskap for undertrykkelse, krenkelser og overgrep. I en tid der Norge igjen sender så mange soldater i krig at det ble på tide og igjen dele ut krigskorset, så er det relevant å spørre: marsjerer Gud med våre soldater?

Som ung var jeg pasifist, og jeg var det av hjertet. I dag er jeg ikke pasifist. Det holdt med å bli far for skjønne at det finnes noen det er verdt og både drepe og dø for. Det finnes situasjoner i både enkeltmennesker og nasjoners liv da man ikke gjør enkle valg mellom rett og galt, ondt og godt. Men at livet er vanskelig endrer ikke Guds krav til oss om å opptre sant og rett. Og det endrer ikke på det at Gud alltid står på de undertrykte og de som lider sin side.

Norge har mye makt, og bruker mye makt, til å være en så lite land. En ting er vår militær makt, den er kanskje ikke så imponerende alene, men den inngår i den eneste slagkraftige militæralliansen i verden. Men like viktig er kanskje vår økonomiske makt. Sult, fattigdom og miljøødeleggelser dreper like effektivt som våpen. Og de døde kan være like uskyldig enten de døde for bomber eller sult. Det skal kreves mye av den som har mye. Og Norge er et land som har mye.

Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

Kan vi se Guds finger i historien? Jeg tror det. Jeg tror at når vi ser at demokrati og frihet gradvis vinner større plass i verden, så ser vi Guds finger i historien. Når diktatorer styrtes så ser vi Guds finger. For Gud, han som er godhet, kjærlighet, rettferdighet og nådens opphav, han kjemper der mennesker lider under ondskap, hat, urett og hat. Han gir styrke og visdom til den som står på det godes side.

Guds to viktigste redskap i kampen for det gode er Hans ord og oss mennesker. I sitt ord møter Gud oss med hva som er rett og godt, og han utfordrer oss mennesker til å være lydige.
Så er det et stykke fra Guds ord, til den borgerlige rettferdighet som skal råde i verden. Til det har Gud gitt oss fornuft, til å vurdere, diskutere og komme fram til beslutninger.
Gud vil Norge og nordmenn godt, men ikke noe mer godt enn svensker og dansker, afghanere og irakere. Alle mennesker er kalt til å følge Guds vilje. Og er det noe som er helt tydelig i Bibelens tekster så er det at Gud forventer at den rike yter hjelp til den fattige, at den sterke kjemper for den svake, at den som tror lar kjærlighet og nåde være rettesnor for alt sitt verk.

Vil Gud ikke vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja.

Kjære landsmenn. Vi skal være norske med stolthet og glede. Vi har mye å takke Gud for. Og den som har mye å takke for, har også mye å gi. Det gjelder her i bygda, det gjelder i Norge og det gjelder i verden. Og det er det som er Guds vilje.

La oss ikke være en av de som Gud sendte tomhendt bort. La oss i stede være blant de Gud så ville gjøre godt i verden, at vi var Hans tjenere i stort og smått.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen!