Lesetekst:
Det står skrevet i 1. mosebok:
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag. 1 Mos 1,1-5
Slik lyder Herrens ord
Prekentekst:
Det står skrevet i Apostelens gjerninger i det 2. kapittel
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål? Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!» De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?» Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.» Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem:
«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.
Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale profetisk.
Apg 2,1-18
Slik lyder Herrens ord
Kjære konfirmanter!
Dette er deres dag. Det er dere som er sentrum i kirken her i dag. Det er dere vi samles rundt. Det er dere vi ønsker å sette i sentrum her i kirken og etterpå når venner og familie skal feire dere. I dag skal dere få kjenne på den kjærligheten og omsorgen som omslutter hver og en av dere. At det er noen rundt dere som gleder seg, ja fryder seg over å se dere vokse opp. For snart nærmer det seg dagen da du er voksen og selv skal ta et voksent ansvar for deg selv og de du er glad i.
Som prest er konfirmasjonsdagen også en litt vemodig dag. Når jeg ser nedover rekka med ansikter så tenker jeg på opplevelser, samlinger og turer vi har hatt sammen. Det siste året har gjort at vi har vært spesielt mye sammen. Nå skal ikke konfirmasjonsdagen være et farvel med kirken, men jeg vet at vi ikke kommer til å se hverandre like ofte neste år, og det er litt vemodig. For dere er en flott gjeng. Dere er flott ungdommer. Dere har alle sammen unike kvaliteter som dere skal ta vare på og videreforedle på livsveien.
Dere blir konfirmert på pinsedagen. Kirkens mest hemmelige høytid. Alle spørreundersøkelser viser at de fleste vet hvorfor vi feirer jul, mange hvorfor vi feirer påske, men oppsiktsvekkende få hvorfor vi feirer pinse. Og når Peter skulle stå fram i Jerusalem å forklare hva som skjedde denne dagen, så kan han ikke ha det letteste utgangspunktet for han må begynne med å understreke at de ikke er fulle.
Jeg synes det er litt fascinerende. Dette er den første talen, vitnesbyrdet om kristentro, som Bibelen forteller om, etter at Jesus reiset til himmelen. Og den begynner med en forsikring om at apostlene ikke er fulle. Det er lov å smile av sånt.
Hva er det som skjer på pinsedagen? Og hva har pinsedagen å si til dere som blir konfirmert i dag?
Pinsen er kirkens fødseldag. Kirken blir til på pinsedagen. Allerede på Kristi himmelfartsdag, da Jesus for til himmelen, så hadde disiplene fått oppdraget: De skulle gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler ved å døpe og lære dem om det Jesus hadde gjort og sagt. Men Jesus visste også at de var redde, og det var vel ikke så rart. Når pinsen kom så var det bare 40 dager siden Jerusalems høye herrer hadde korsfestet lederen deres – Jesus. Og selv om Jesus hadde stått opp fra de døde, så var de selvsagt redde. Men i Pinsen så får de den hjelpen som Jesus hadde lovet. De får kraft, styrke, mot, hjelp til å tro, men også fortelle om troen. De får krefter til å ta tak i oppdraget. De får Den hellige ånd.
Det ble lest en annen Bibeltekst her i dag. Fra skapelsen. Om Gud som skaper himmel og jord ut av ingenting og lys i mørke. Det er ikke tilfeldig at det leses om skapelsen i pinsen. For skapelsen og ånden henger nøye sammen. Det står i Bibelen at guds ånd svevde over vannet – ånden var til stede da Gud skapte. Og når vi ble døpt så tror kirken at vi blir «født på nytt» ved Den hellige ånd. Og livet i verden og livet som kristne er ikke to forskjellig liv – vi har kun et liv på denne siden av evigheten, og det er det livet som ble gitt av Gud vår skaper, og det er det livet som ble satt i sammenheng med Gud da vi døpte, og det er til det livet vi henter kraft i felleskapet og i troen.
Pinsen handler om å få krefter til et oppdrag man har fått. Og kjære konfirmanter. Livet som ligger foran dere er et oppdrag dere har fått. Med dere bærer dere masse flotte ressurser. Hver og en av dere har krefter og anlegg, styrker og interesser. Og vi som kjenner dere vet jo også at dere er ulike. Det som er enkelt for en er vanskelig for en annen. Det en tørr er det andre som kvier seg for. Det en kan ordne er det andre som ikke ser noen løsning på. Vi kan si at dere er ulike, men det er ikke så bra ord. To varer kan være ulike, og den ene kan være opplagt dårligere enn den andre. I stede vi jeg si det sånn: DERE ER ALLE UNIKE, altså enestående.
Ingen av de andre har akkurat din kombinasjons av evner, muligheter og egenskaper. Og dette gir dere ulike og unike muligheter når dere går inn i det oppdraget som ditt liv er.
Dere er unike, enestående, dere har unike liv og dermed unike oppdrag. Sånn var det også i disippelflokken. Peter han var leder i disippelflokken, men også litt oppfarende og kanskje litt feig. Legendene vil ha det til at apostelen Peter havnet i Roma, der han ble kirken i Romas første biskopen, og til slutt korsfestet opp ned. Mens Tomas, han som skiller seg ut i apostelflokken med sin tvil og sine spørsmål, han reiste helt til India og grunnla kirke der. Mens Jesus sin bror, Jakob, var en stillfaren mann og han forble leder for menigheten i Jerusalem. Og Paulus, han var nok en 110% mann, intet halvveis, han begynte som kristenomsforfølger, han endte som misjonær og som den som fikk 13 av sine brev i Det nye testamentet. Disiplene var like forskjellige, unike, som oss. De hadde alle del i den samme oppdraget, men brukte sine unike kvaliteter til å løse det på sin måte.
Det finnes ikke en måte å løse «oppdrag Livet». Det finnes ikke en hemmelig mal for det gode liv, som alle bør prøve å kopiere. Det finnes ikke en type menneske, som alle burde være – egentlig. Eller en kvalitet eller kunnskap som er bedre enn alle andre – sånn egentlig. Vår mangfoldighet er gudsvillet og gudeskapt. Det som er unikt, og dermed det som er ulikt ved dere alle sammen, er gudeskapt og gudevillet. Det er faktisk inderlig viktig at du har tro på at du er bra, gudevillet, gudeskapt, unik og prima vare, akkurat slik du er.
Pinsen ga disiplene krefter til å løse et oppdrag de allerede hadde fått. Og med pinsen så begynner kirken å vokse. Disiplene får mot til å gå ut og fortelle.
Og jeg håper at det dere har opplevd i konfirmasjonstiden, og det som skjer her denne dagen er med på å gi dere mot til å si: Det er her jeg hører til. Her i kirken hører jeg til med alle mine kvaliteter, med det jag kan og med det jeg strever med. Jeg håper at dere har sett at dette er ikke prestens kirke, eller de gamles kirke, eller de flinkes kirke eller de som alltid får det til sin kirke. Dette er Guds kirke, og dermed er det også din kirke. For i Guds hus, der hører Guds barn til.
Kjære konfirmanter!
Dette rommet tåler hele vårt liv. Det er hit vi ble båret som barn i dåpen. Det er her vi blir konfirmert, kanskje gift en dag, og til slutt skal vi bæres ut. Dette rommet, Guds hus, favner festen og gleden, sorgen og sinnet, spørsmål og undring. Dette huset, og kirkens fellesskap, kan gi trøst, fellesskap, varme og omsorg, det er svar å hente her og det er kraft å hente her. Kraft til å løse oppdraget som ligger foran dere – Ditt UNIKE LIV.
Kjære konfirmanter!
Vær stolt av den du er. Ikke bøy nakken. Du er bra, du er unik, du er gudeskapt og gudevillet. Jeg ber om at Gud vil velsigne dere i dag og i framtiden. At han vil gi dere kraft og styrke til livet. Og at han vil bevare dere i troen som dere fikk i dåpen gjennom liv og død. Jeg ber om at Gud må velsigne dere i dag – og alle dager!
Ære være Faderen og Sønnen, og Den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar