tirsdag 28. februar 2012

Tale og forbønn ved F/T Prestfjord sin dåp, 25. februar 2012


Kjære reder, skipper og mannskap. Kjære alle sammen!

En ny båt er alltid en stor begivenhet for de som skal ha sitt levebrød knyttet til båten. Og det er mange som skal ha sin lykke og framtid knyttet til Prestfjords virke.

Man skal ikke ha vært øksnesværing lenge før man skjønner hvor sentralt fiskebåten og alt rundt fiskeriene er for Øksnes. Det handler om hvem vi er, ikke bare hva vi lever av. Vi er et folk ved havet, som med stolthet og kunnskap henter vårt levebrød gjennom kompetanse og arbeid knyttet til havet. Sesongene har lært oss å ta i et tak når det trengs. Og farer og utfordringer har lært oss å stille opp når andre trenger oss.

Vi vet alle at livet på havet er forbundet med fare. Det var langt mer farefullt før enn nå, men at det fortsatt er farlig å jobbe på havet vet vi så alt for godt i Øksnessamfunnet.

Øksnesforfatteren Villy Solheim beskriver en vinternatt på havet i sin roman: Alle dine brenninger. Han beskriver hvordan høvedsmannen Andreas kjemper med stormen ved roret på sin 42 fots fiskeskøyte Havbrott. På radioen hører de høvedsmannen på Alken ta farvel med kone og unger før det blir stille. Andreas har ikke så mye tro på at vår Herre finns eller bryr seg. Religiøse sysler mener han var for folk med dårlige nerver eller lite å ta seg til. Men i kampen så kommer et Fadervår mellom sammenpressede tenner. Så får Andreas se tre lysglimt, og han er sikker på at det er ei fyrlykt. Glimtene kommer igjen, og Andreas får manøvrert båten inn et sted der de kan ligge på været og vente på dagslys. Når lyset kommer er Andreas forvirret. For det kan umulig ha vært noen løkt som ga lys den natta, det finnes ingen løkt der de er. Det er da Andreas legger sine hovne hender på rattknaggene og sier som en slags bønn: ”Det æ så, har æ sett…Dæsken, du e altså der.

Dette er en oppdiktet fortelling. Men vi kjenner disse historiene vi som bor her ved kysten. Det er ganger da redningen ikke har noen god forklaring, ganger da det virket som Vår Herre trådde til med ei frelsende hand. Men så vet vi også at det var dager det ikke skjedde. Gudstroa opphever ikke livets farer. Evangeliet har aldri vært at vi ikke skal dø. Men evangeliet er også tydelig på at Gud bryr seg, og han er en som man kan rope til i nød og fare. Derfor gir det trygghet at Prestfjord skal ha en bibel i styrhuset og at vi skal be for båt og mannskap i dag.

Vi skal ha lov til å rope på den frelsende handa når hu trengs. Men det viktigste som Prestfjord  har fått av Vår Herre for å bli reddet i nødens stund er nå likevel vett og forstand mellom øra på reder, skipper og mannskap. Sammen skal dere skape en arbeidsplass som er trygg og skapende. Sammen skal dere skape verdier for deres familier, for lokalsamfunnet, for rederiet og for landet.

De gamle fiskebåtene hadde ikke redskap til å tømme havet. Men med dagens fiskeredskaper så går det an å fiske havet svart. Derfor er det viktig at Prestfjord blir kjent som en ansvarlig aktør i næringa. Fiskeressursene i havet må forvaltes slik at også våre barnebarn, oldebarn og deres oldebarn har fisk å trekke opp fra havet. For lenge etter at olje er slutt, så skal vi fortsatt spise og selge fisk i Øksnes.

Prestfjords reder, skipper og mannskap skal se stort på oppdraget sitt. På havet er dere med og gjør en forvalterjobb, dere skaper verdier og dere forvalter verdier som betyr mye for mange. Det å forvalte skaperverket er et guddommelig oppdrag som dere skal se stort på.

Det er en glede å få overrekke denne Bibelen til Prestfjords skipper Lasse Johannessenfra Øksnes menighet.

Overrekkelse av Bibelen.

Da skal vi be for Prestfjord og hennes mannskap, og lyse velsignelsen over dem. La oss be:

Forbønn ved F/T Prestfjord sin dåp, 25. februar 2012

Himmelske Gud!

Vi ber deg for Prestfjord som i dag blir døpt,
og som tas i bruk av mannskap og rederi.

Vi legger fram for deg Prestfjord og alle som går om bord.
Vi ber om at hun må være en trygg arbeidsplass
og et trygt hjem for mannskapet om bord.
Velsign mannskapet med et godt kameratskap,
og omsorg for hverandre.

Vi ber om at Prestfjord og hennes mannskap
må bli kjent for godt sjømannskap.
La dem aldri svikte noen i nød og fare.
Og la Prestfjord styres med visdom,
og bevar henne fra nød og fare.

Vi ber for ektefeller, barn og foreldre
som har en av sine om bord i Prestfjord
Gi dem trygghet for at Prestfjord er
en trygg og god arbeidsplass.

Vi takker deg for grøden vi kan høste fra havet.
Gi Prestfjord hell og lykke, så hun får gode fangster.
Og la henne bli en aktør som med visdom og forstand
forvalter den rikdommen vi får hente fra havet.

Himmelske Gud, vår Skaper, frelser og livgiver
Bevar oss i vårt arbeid og vår hverdag. Bevar oss på land og på havet;
så vi med våre liv og vårt arbeid kan tjene deg og vår neste.
Vær med oss til vår siste vakt, når du skal hente oss til deg!

Amen

Ta imot velsignelsen:

Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

søndag 5. februar 2012

Såmannssøndagen - Bibeldagen - 5. februar 2012


Dette står skrevet i evangeliet etter Markus

26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» 30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
    
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

Mark 4,26-34

Slik lyder det hellige evangelium

Kjære menighet!

I dag er det Såmannssøndagen, og tradisjonen tro markerer vi også dette som Bibeldagen, med fokus på Bibelen og med et offer til Bibelsselskapets arbeid. Og siden Bibeldagen ifjor har det skjedd en stor begivenhet. Vi har fått den nye Bibelsoversettelsen, hele det gamle og det nye testamentet er utgitt i ny språkdrakt. Det siste året har faktisk Bibelen ligget på bestselgerlistene i Norge.

Og jeg vil anbefale alle å skaffe seg et eksemplar av den nye Bibelen. Det er en forfriskende, ja fornyende opplevelse å lese Bibelen i den nye oversettelsen. Bibelen. Bibelteksten har rykket nærmere mitt hjerte med den nye oversettelsen. Jeg kjenner at dette er enda mer min tekst, mitt språk enn den forrige oversettelsen. Og ikke minst, en ny oversettelse har vekket en ny nysgjerrighet på bibelteksten.

Og samtidig har i kirken, som en første del av gudstjenestereformen, fått nye tekstrekker i kirken. Og ved at vi har fått tre tekstrekker, så blir samme tekst nå brukt hvert tredje år, mens den før ble brukt annen hvert år. Det betyr at flere bibeltekster, en større bredde av Bibelens tekster kommer til å møte oss i gudstjenesten.
Guds ord er viktig. Som vi leste fra Paulus brev til romerne:

13  Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt?

Guds Ord er det som skal forkynnes, så mennesker kan komme til tro, så mennesker påkaller Herrens navn og blir frelst. Guds Ord er også det som skal forkynnes  slik at det skapers nye utsendinger. Og i vår lutherske tradisjon så forkynnelsen av Guds ord et soleklart sentrum i alt gudstjenesteliv, alt fromhetsliv. Ordet skal forkynnes, så ordet kan skape tro, ny tilbedelse og ny tjeneste.

Profeten Jeremia forteller i teksten vi leste om hvordan han føler seg ”overmannet” av kallet til å forkynne, at han må forkynne, selv om det gjør han til latter.

7 Du lokket meg, Herre,
          og jeg lot meg lokke.
          Du ble for sterk for meg og vant.
          Jeg er til latter hele dagen,
          alle spotter meg.

Men hva er det som skal forkynnes? Hva skaper omvendelse til påkallelse og tjeneste? Er hele Bibelen, ark for ark, ord for ord, like viktig. Mosebøkene inneholder både de ti bud, og forskrifter om diverse påbud som er hygiene regler for hvordan en stamme skal leve i ørkenen. Bibelen inneholder Både Moses, Daniel, Johannes, Jesus og Peter. Store profeter og små profeter. Den inneholder tekster der Gud er de små sin beskytter og kjærlighetens opphav, og tekster der han tillegges æren for blodige gjengjeldelser og kriger.  Er alt Guds Ord, er alt like viktig? Har Gud et gradert ord? Hvordan finner jeg det som er viktigst?

I begynnelsen var ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. (Joh 1,1) Slik begynner Johannes evangeliet. Og vi kjenner fortsettelsen. Om Ordet som blir menneske, og tar bolig iblant oss.

Gudsordet som skal forkynnes er Jesus. I Bibelen så finnes det et sentrum. Og alt som driver til Kristus skal forkynnes. Det som ikke driver til Kristus er mindre viktig. For det er ikke en lovreligion vi tilhører. Det handler ikke om å lære utenat, eller følge regler. Det handler om å tro. Det handler om å la seg gripe av han som er Guds Ord: Jesus Kristus. Evangeliet er et kjærtegn fra Gud. Og kjærtegn tas mot med kjærlighet eller de avvises helt.

Det er Såmannssøndasgen, og Bibelsøndag i vår menighet. Og evangelietekstens bilder om såkorn gir lett assosiasjoner til Guds Ord. For liknelsen om såmannen som sådde i ulikt jordsmonn er en av de mest kjente og kjæreste liknelsene vi har.  Men dagens tekster sammenlikner ikke Guds Ord med Såkornet, men Guds rike. Og det sammen gjelder sennespsfrøet.

26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. ….

30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. ….

Guds rike finner vi som et kjerne begrep i Jesu forkynnelse i det vi kaller de synoptiske evangeliene; Matteus, Markus og Lukas. Matteus bruker ikke Guds rike, men det synonyme ordet himmelriket. I Matteus innleder Jesus sin forkynnelse med: Vend om, for himmelriket er kommet nær! (Matt 4, 17) Og i Markus, som dagens evangelietekst er hentet fra: ”Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!”.

Gudsriket som vokser fram handler både om hva som skjer i denne verden som en følge av forkynnelse om Jesu liv og gjerning, og det som skal skje i den framtidige verden, når Jesus kommer igjen. Guds rike handler om tro, men også om sosial forandring. Derfor er det mer enn bare hyggelig, men dypt bibelsk at vi i dag på Bibeldagen samler inn penger til både bibelspredning i Etiopia og et prosjekt som heter ”Den gode samaritan” der man kombinerer bibelhistorier og helseopplysning for å stoppe spredningen av HIV og AIDS.

For at Guds rike vokser betyr ikke bare at dagen for Jesu gjenkomst nærmer seg, den har jo drøyet en god stund. Men det betyr også at han som er Guds Ord, Jesus Kristus sine ord om å elske sin neste, og hans vilje til å ofre, sone og nyskape skaper en ny virkelighet i denne verden. At Guds rike er nær, er et budskap om håp, ikke bare for evigheten, men for dagen i dag.

Til sist, kjære menighet: Det er såmannssøndag og bibeldag. Og vi skal være glade og takknemlige for at vi har fått en ny bibelsoversettelse. VI skal være glade og takknemlige for at en bibel finnes i nesten alle norske hjem. Så skal vi kanskje jobbe litt hardere for at flere åpner sin Bibel. Ikke av plikt, men fordi Guds rike vokser fram og skaper begeistring.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen