søndag 1. januar 2012

1. Nyttårsdag 2012 - Jesu navndag, Myre kirke


Lesetekster: Sal 103,13-18 og Apg 4,8-12

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 1. kapittel:

Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
    Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
    Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matt 1,18-25

Slik lyder det hellige evangelium

Kjære menighet

I dag feirer vi Jesu navndag. Og bakgrunnen for at vi feirer det akkurat i dag er at vi i Lukas finner dette verset: Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. (Lukas 2,21). Og åtte dager etter julaften, det er i dag: 1. nyttårsdag. Også er det vel få ting som skulle passe bedre for en kristen kirke enn å begynne det nye året med Jesu navn øverst på agendaen.

Bruken av Jesus-navnet i kristne sammenhenger er mangfoldig. Helt opplagt så er det vanlig å be i Jesu navn. Jeg husker selv når jeg var ung, og ba mine første bønner høyt, at jeg synes det var litt viktig å få med ”i Jesu navn”. I et kjent bordbønn så går vi til bords i Jesu navn. Vi synger om Jesu navn – Salmen ”Navnet Jesus” er kåret til ”århundrets salme” gjennom en lytteravstemning på NRK P1 i 2005. Og i NT så helbredes mennesker i Jesu navn. Det er nesten så det er noe magisk ved navnet. Et slags hokus pokus filiokus.

Men Jesus selv ble nok aldri kalt for Jesus. For Jesus er opprinnelig et latinsk mannsnavn, som er dannet av det greske navnet Iesoús som igjen er dannet av det hebraiske Jeshúa som betyr «Gud frelser. Jeshua, kalte engelen han, Og Josef og Maria, og brødrene og lekekameratene.  Og bare det at Jesus aldri ble kalt Jesus, viser vel at selve navet, ordet, lyden i seg selv ikke er viktig. Jesus navnet er ikke en trylleformel. Det er ikke lyden ”Jesus” eller Jeshua som skaper forandring, men det han gjorde og gjør.

Vi leste: Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Du skal gi han navnet Jesus – Gud frelser – for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

I og med Jesus ble Gud menneske – det vi kaller for inkarnasjonen. Gud ble kjøtt, han ble menneske. Og en del av det å være menneske er å ha et navn.  Mens Gud i det gamle testamentet bærer det mystiske navnet Yahweh, som forklares som ”jeg er den jeg er” og trolig har en betydning i retning av ”Jeg er den som forårsaker alt som er” så bærer Gud som menneske et meget vanlig for gutter i sin tid. Mens Gudsnavn Yahweh omgås med stor forsiktighet i jødedommen, nærmest kaster vi kristne Jesus-navnet rundt oss i alle sammenhenger.

I det gamle testamentet brukes Jahve nesten 6000 ganger som navn på Gud. Men etter hvert ble navnet regnet som så hellig at man ikke leste Guds navn når man kom til det i teksten, men man leste i stede ADONAI – Herren. Og det sammen vil en jøde gjøre i dag. Man leser ikke Guds navn, i stede velger man å lese Herren eller bare si ordet NAVNET i stede.  Og dette er jo en ganske slående kontrast til vår frelser som kan si til sine disipler i Johannes evangeliet: Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen (Joh 14,13).

Å skulle konstruere en motsetning mellom Jahve og Jesus er helt meningsløst i kristen tenkning. Jahveh – den Gud som skaper verden, åpenbarer seg for Moses, og som nevnes nesten 6000 ganger i det gamle testamentet er ikke en annen Gud enn vår Jesus. Uten å ha prøvd å se over de 6000 gangene dette gudsnavnet brukes, så vil det være rimelig å anta at det både brukes i betydningen Skaperen/Faderen og i betydning av det vi vil forstå som den treeninge Gud. Det gamle testamentets Gud er ikke en annen Gud er vår. Men Jesus er det navnet som Gud valgte når han ble menneske i verden. Jesus er gudenavnets ansikt og kropp.

Jesus er ikke åpenbaringen av en ny Gud, men en utdypning av de Gudsåpenbaringer som GT vitner om. Den Gud som skaper i på GTs første sider skaper menneskene til å leve i fellesskap med han. Gud blir mennesket Jesus så fellesskapet mellom Gud og mennesker kan gjenopprettes.  Den Gud som ser at menneskene velger det onde og døden i GT, han blir menneske og sonoffer, så ondskap og død kan overvinnes. Den Gud som er fra evighet og skapte tiden som en boble i evigheten, går inn i tiden, for å frelse menneskene for evigheten. Den Gud som straffer ondskap, tar selv straffen, så vi skal slippe. Den Gud som er livets opphav, lar seg drepe, så vi skal få evig liv.

Jesus er ingen trylleformel som kan tvinge Gud til å adlyde vår vilje. Men Jesus er det Gud og mennesket så vi skal forstå, gripe, tro og handle etter Guds vilje.

***
Jesu navn er ikke et hokus pokus filiokus.  Men denne gamle trylleformelen tror man kommer fra middelalderens katolske nattverd bønn ”hoc est corpus meum in nomine patris, filii et spiritus sancti” – Hoc est corpus – dette er kroppen – ble til hokus pokus og filii – sønnen ble til filiokus.

Jesu navn er ikke er hokus pokus filiokus, men det Jesus gjorde skaper grunnlag for ganske så mange ”trylletriks” i våre liv. Det gir oss rett til å kalle oss Guds barn. Det gir oss rett til å tro at nåde dekker for all straff vi skulle fortjene. Det gir oss rett til åt ro på en Gud som aldri forlater oss verken i smerte, død eller undertrykkelse. Det gir oss rett til å håpe selv når de vil dreper oss, for evigheten kan ingen ta fra oss.

Ja, Jesus er Gud, slik vi kjenner han. Vår frelser. Han refser vår ondskap. Han trøster oss når vi angrer. Han forteller oss de gode historiene så vi lærer Gud, oss selv og vår neste å kjenne. Han løfter fram kjærligheten. Han soner vår straff. Han vekker døde. Han gir verdighet og ny start til den som foraktes. Ja, Jesus er Gud slik vi kjenner han, elsker han og tilber han. Og gjennom Jesus kan vi nærme oss Faderen og Ånden, så vi kan vokse i kunnskap, kjærlighet og undring over hele den treeninge Guds verk med oss, vår verden og vår framtid.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.