Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 8. kapittel
4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
se, men ikke se
og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra. 14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt. 15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
I dag er det Bibelsøndagen i de fleste av landets kirker. Det spres informasjon om bibelspredning, og det oppfordres til å gi gave til at mennesker i andre land skal få sin egen Bibel. For muligheten til å eie en Bibel er en selvfølge i vårt land. En rask sjekk på Bibelselskapets hjemmesider viser at den billigste Bibelen kun koster kr 198,-. For de fleste av oss tilsvarer utgiften til en Bibel 1 – 2 timers lønnsarbeid. Og vi kan finne Bibelen på nettet, på www.bibelen.no, kan alle lese Bibelen på norsk. Det er nok sånn i vårt land at flere eier en Bibel, enn de som leser i den. Og jeg vet ikke om vi som menighet og kirke alltid har vært så flinke til å lære mennesker å lese sin Bibel. Hvor skal jeg lese? Hvorfor skal jeg lese?
Dagens tekst handler om såkornet som vår Herre sår i verden. Og såkornet er Guds Ord, og Vår Herre kaster det til høyre og til venstre, foran og bak seg. Og ikke alt lander der det har de beste vekstvilkårene. Ingenting gror godt på veier, på steingrunn eller blant ugress. Men det som faller i god jord, det gror og bærer frukt. Det står om de som er som den gode jord at de tar imot Ordet og får et ”fint og godt hjerte”, de er utholdende og bærer frukt.
De fleste nordmenn bæres til kirken som små, de blir døpt, og møter Bibelhistoriene med jevne mellomrom. Kanskje blir det lest for oss på sengekanten når vi er små, vi møter historiene i barnehagen og skolen, vi møter dem når vi er i kirken på gudstjeneste, i begravelser, i bryllup og når vi forbereder oss til å bli konfirmert. Og hvis vi ser godt etter så møter vi dem mange steder i vår kultur. Nestekjærlighet er en positiv verdi i vår kultur. Hvor kommer denne verdien fra? Hvor kommer ordet fra, selvsagt fra Jesus sine ord om å elske sin neste. Den som kjenner sin Bibel finner ikke de kristne historiene bare i kirken eller Bibelen, de finnes overalt i vår kultur.
Juleevangeliet, påskehistorien, pinsefortellingen, historien om den barmhjertige samaritan, historien om Jesus og barna, historien om Josef, historien om skapelsen, om Adam og Eva, og Bibelens første drap, der Kain dreper Abel. Noen kjente salmer som salme 23: Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Alt dette er stoff vi kjenner. Vi vet at Jesus, Paulus, Moses, Peter, Jakob, Abramham, Sakkeus, Josef og Johannes døperen er mennesker som tilhører i det bibelske univers. At de hører hjemme i den historien som fortelles i Bibelen. Men hører historien som fortelles i Bibelen sammen med vår egen livshistorie. Har Jesus, Paulus, Moses, Peter, Jakob, Abramham, Sakkeus, Josef og Johannes døperen noe med din livshistorie å gjøre. Er bibelhistorien forbundet med historien om ditt liv.
Bibelhistorien fra første til siste ark, er ikke bare historien om noe som har skjedd. Det er historien om verden fra begynnelse til den slutten som en gang skal komme. Fra den dagen Gud skapte verden, syndefallet som gjorde slutt på paradiset og slapp ondskapens krefter løs, løftet til Abraham om å bli et folk, løftet til folket om å få et land, løftet om at hele verden skulle frelses gjennom dette folket, historien om Gud som blir et menneske i dette folket, stiger opp på korset, dør for våre synder, oppstår og overvinner døden for vår skyld, farer opp til himmelen, og Faderen som sender disiplene den hellige ånd. Ånden som gir dem frimodighet til å vitne og kirken blir en realitet i verden. Kirken som enda virker i verden og sår kornet, sår Guds Ord og kaller mennesker til frelse gjennom forkynnelse og dåp. En kirke om skal vitne om Guds kjærlighet i verden i medgang og motgang, til jubelrop og under trengsel helt til Jesus kommer igjen, gravene skal tømmes, og vi alle skal knele og se vår konge og Gud som skal dømme verden.
En liten del av den store historien om Guds handling med verden er også historien om mitt og ditt liv. For Guds historie med verden er ikke noe man kan velge på ta del i. Er man i denne verden, er man også i Guds verden, som er den verden Bibelen beskriver. Spørsmålet blir hvordan vi stiller oss til at det er Guds verden vi lever i. For å bruke et bilde vi kan kjenne igjen her i Øksnes. Er vi som en som går på myra og plukker multer uten å spørre eieren om lov. Eller har vi gått innom eieren og fått lov. Jeg har aldri prøvd å spørre en gang om å plukke multer på annen manns myr, jeg regner med at svaret er nei. Men det som skjer når vi går innom Vår Herre er at han tar oss opp i familien. I dåpen blir vi Guds barn, og ungene i huset får selvsagt lov til å plukke multer på myra til bonden. Og hver eneste uke inviterer han sine barn til fest i sitt hus og byr dem brød og vin. Og skulle de trå feil, og gjøre noe som bonden ikke er så fornøyde med, som å plukke kart eller blomst, så er det tilgivelse å få.
Guds Ord er rikelig sådd i vårt land og i vår kommune. Vi kjenner historiene. Vi vet hvor Gud er å finne. Men er det likevel noe som hindrer oss fra å vokse og få et ”fint og godt hjerte”, være ”utholdende og bærer frukt” slik det sto i Bibelteksten om kornet som falt i god jord.
Når jeg forberedte meg med denne teksten var det særlig en ting jeg la merke til, og det er det Jesus sier om de som falt blant tornebusker. Jesus sa det er ”de som nok hører ordet, men på veien gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser og bærer ikke fullmoden frukt.” Bekymringer, rikdom og nytelse – er det noen som kjenner seg igjen?
Vi – som folk – tilhører de heldigste i verdens historien. Vi er rike, vi kan hengi oss til nytelser som for mennesker i andre land framstår som fantasier. Og kanskje til nytelser som burde ha forblitt fantasier. Likevel er vi bekymret. Du skal ikke ha andre guder enn meg, er det første budet. Og mens avguder som gullkalven og Baal framsto som Israelfolkets fristelse er både rikdom, nytelse og bekymringer aktuelle avgudskandidater i vår tid.
Det handler om å ha orden på prioriteringene i livet sitt. Hva er viktigst for deg? Og så lenge du beveger deg i Guds verden bør Gud være din første prioritering. Det høres litt rått ut, på grensen til fanatisk. Men Gud vil deg godt, Gud vil hjelpe deg å holde orden på prioriteringene dine. Og skal du kjenne Gud, må du kjenne hans Ord. Så vil du kanskje se at ikke alle bekymringer er verdt å bruke tid på, at rikdom er en nyttig tjener og en farlig Herre og at noe nytelse skal du forsyne deg av grådig og med god samvittighet, mens andre ting skal du la vær.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
